Nedturer og oppturer......

En stormfull aften i Sandnes by... :-)

Nå er det 8 uker siden mamma ble innlagt. Og det har vært 8 uker fulle av nedtur etter nedtur. Men og med oppturer.. Det skal så lite til nå, for at jeg kjenner at "dette var en god dag". En dag der mamma har vært i form til å trille en tur, en dag når hun har spist godt, sovet godt og hatt litt glimt i øyet.. Og så denne helgen; mamma har vært hjemme på "perm" fra sykehuset. Hun har sovet hjemme to netter, og har syntes at det har vært SÅ godt å være hjemme :-)

Fredag og lørdag var formen fin. Hun var strålende fornøyd. Pyntet huset til jul, hadde guttene inne på besøk, var med og perlet og spilte UNO med ungene :-) SÅ godt!!! Guttene var veldig fornøyde de og. Det var akkurat slik det skulle være; med mormor i huset. Julepynten hennes på plass og julestemning i stuen :-)

Men i dag var hun verre igjen. Kvalm, svak, trøtt.. :-( Hun var med oss til Bryne, på julemarked. Men det kostet nok utrolig mye krefter av henne. 

Nå er hun tilbake på sykehuset. Og i morgen flyttes hun over til et hjem, med "lindrende enhet", der hun skal få god pleie og opptrening, slik at hun etterhvert, kanskje, kan være sterk nok til å være litt mer hjemme. Før hun blir dårligere igjen. Det er bare det at det skifter så skremmende fort. Forrige uke mistet en bekjent mammaen sin i kreft. Uken før hadde hun og vært nokså fin. Var hjemme, var med og handlet og hadde litt overskudd. Men uken etter falt hun i koma og døde. 

Det er denne usikkerheten, og ventingen, og de enorme svingningene, som er så fortærende og vonde. Jeg er så glad for de fine dagene. Setter sånn pris på den tiden vi har og tviholder på alt det gode. Men nedturene kommer, og jeg vet det kommer flere, og verre. Og selv om jeg er klar over det, så blir jeg slått over ende, gang på gang..

Allikevel; nå er det snart jul. Og da er det familie-tid mer enn noen gang ellers i året. Da skal vi ha dager med kos og stemning, god mat og ro. Og vi skal ta vare på hver minste, lille opptur og lagre på minnet. Slik at vi kan hente de fram igjen når dagene er tunge og nye nedturer kommer....

STOR klem, Lena.