Snart over..

Nå er det nok snart over.. 

Mamma er ikke lenger mamma. Hun er bare et tynt lite skall av seg selv, som gradvis forsvinner bort. Hun tar ikke til seg mat og drikke. Hun er ikke mentalt til stede, bortsett fra små "drypp" innimellom. Vi har blitt bedt om å være tilstede hele tiden nå. Bare bytte på det. For slutten kan komme når som helst.

Vi håper hun snart faller i koma, for da får hun bare fred, fram til det er over. Slik som dette vil ingen at hun skal ha det. Det gjør så forferdelig vondt å se henne slik. Men ingen kan si hvor lenge dette vil vare, ingen vet noe sikkert. Vi må bare holde henne i hånden og vente..

Nå bare håper jeg at det snart er over!

Lena.