"Lett på trykket"

SNAKK MED NOEN...

Jeg har hørt om så mange tragiske skjebner i det siste. Heldigvis ingen i min nærmeste omgangskrets, men folk jeg vet hvem er eller kjente av kjente etc. Selvmord f.eks. Tre personer de siste par månedene som jeg har fått hele "storyen" om, fordi jeg kjenner noen som kjenner.. Det er så tragisk. Den første reaksjonen til de fleste er sinne... "At folk kan være så egoistiske"!! Merker at jeg tenker litt sånn selv og. Men hvem tenker vel på det når de har kommet så langt at de velger å legge løkka om halsen på seg selv og sparke i fra..?? Vet ikke jeg. Men jeg tenker jo at de bare må være så intenst ensomme og ulykkelige, at alt annet virker meningsløst. Og for noen er det sikkert en tanke om at "nå slipper i hvert fall verden å plages med meg"..? Det som er kanskje mest tragisk, er at de ofte ikke har snakket med noen om hva de "bærer på". At de har holdt problemene og tankene for seg selv. Slik at det hele kommer som et sjokk på de som står igjen. "Vi visste at hun hadde det litt vanskelig, men ingen ante at det var så ille"! Hvis de hadde betrodd seg til noen, kunne kanskje liv vært reddet!! For det er ikke nødvendigvis problemene i seg selv som er det verste, men det å grave seg ned i problemene, skulle takle det i stillhet, ikke ha en skulder å grine på, ikke få "letta på trykket" fordi man ikke vil plage andre med problemene...

VÆR SÅ SNILL! Snakk med noen hvis du sliter!! Ikke "lid i stillhet". Det hjelper ingen!!

Det var dagens alvorsprat...

God helg. Ta vare på hverandre!!!

Klem.