Samtalen med Pelle..

Tidlig en lørdags morgen..

Har ikke sovet mye i natt. Det ble en sånn "gruble-natt".  

Typisk når jeg fokuserer på å sove; Nå MÅ jeg sovne, da er det gjort.. :-)

Denne uken har gått ganske bra. Det har ikke vært så mange vonde dager og tanker. Men den der tomhetsfølelsen gir seg ikke med det første.. Det er akkurat som om jeg hele tiden er litt mer sliten enn vanlig, litt mer  følsom, litt mer trøtt og litt mindre glad. 

På tirsdag var guttene og jeg på graven. Skulle egentlig satt ut nye blomster, men alt var jo frosset, slik at de tulipanene jeg satte ut forrige uke, stod fastfrosset i vasen- og var like fine enda.

I bilen etterpå hadde Pelle (6 år) en masse spørsmål:

-Mamma, går det an å fryse i hjel?

-Ja Pelle, det går an.

- Kan vi dø av mange ting?

- Ja, det er mye vi kan dø av. Men de aller fleste dør av at de er veldig gamle, og at kroppen ikke orker mer. Da er det greit, selv om vi kanskje ikke vil dø, for da har vi levd så lenge og opplevd så mye.

- Ville ikke mormor dø? 

- Nei, hun ville ikke dø. Hun var jo ikke gammel enda. Men så ble hun jo så syk, da kunne vi ikke gjøre noe mer. Da visste hun at hun kom til å dø.

- Kunne vi ikke gitt mormor mer medisin, så slapp hun å dø?

- Vi kunne ikke det. Når kroppen har blitt så syk, hjelper det ikke med medisin lenger.

- Var mormor redd for å dø?

- Nei, hun sa at hun ikke var redd. Hun visste jo at det skulle skje. Men hun var redd for hvordan vi skulle ha det etterpå, siden hun visste at vi kom til å bli så leie oss. 

-Mamma, har du ingen mamma nå?

- Nei, jeg har ikke det.

- Mamma, du kan jo bare late som om du har en mamma.

- Det tror jeg ikke jeg klarer, lille venn.............