vims..

Tankespinneri og rotehuè! 

Jeg går rundt meg selv for tiden. Glemmer og roter, vimser og tuller..

Og alt tar SÅ lang tid!! 

Noen som kjenner seg igjen? 

Hva tankene dreier seg om kan variere veldig. Alt fra praktiske gjøremål til meningen med livet.. Men i sånne perioder er jeg utrolig lite effektiv. Og veldig dårlig på å tilpasse tiden.

Hadde fri i dag, og mange planer for hva dagen skulle brukes til. Men fikk lite gjort. Og da middagsgjestene kom kl. 16.30, var ikke middagen klar..

For meg er dette ikke helt typisk. Jeg pleier å ha kontroll, oversikt og orden. Men når det har skjedd så mye, og energien er litt borte, og tankene stadig vandrer.. Da er det kanskje lov til å ikke ha alt under kontroll?? Håper det snart går over! :-)

Jeg har veldig vanskelig for å svare på det spørsmålet mange stiller meg nå for tiden: Hvordan går det med deg? Vet ikke... Bra, egentlig.. Bra med barna, med mannen, med familien, med jobben, med venner. Jeg er privilegert og heldig. Jeg har det trygt og godt. Så da har jeg det vel bra? -Ja. Men om jeg fortsatt er lei meg? -Ja. Om jeg fortsatt tenker mye på mamma? -Ja. Om det fortsatt føles tomt? -Ja, VELDIG tomt...

Jeg begynte å skrive dagbok. Har den i nattbordsskuffen min og tenkte at jeg skulle skrive ned tanker og følelser når de strømmet på. Men det har ikke blitt noe av. Har skrevet en gang, som et brev til mamma. Men så ble den liggende. Det er lettere her. Har liksom funnet en form som funker. Og det føles bedre etterpå, når jeg har fått "skrevet av meg". Holder meg heller til det.

Nå har vi bestilt tur til Filippinene til sommeren! Og i april skal jeg til Frankfurt med jobben! Det hjelper godt på humøret å ha sånne ting å glede seg til. Og det skal bli godt å komme seg vekk, når den tid kommer :-) 

Skulle gjerne ha reist vekk nå, snarest, og. Bare en jentetur eller lignende. Hadde nok gjort godt!! Men det er de pengene.. Og april er jo ikke så langt unna da :-) Det GLEDES :-)

Den viktigste "medisinen" jeg har hatt i denne perioden, har faktisk vært treningen. Jeg har nok til tider blitt vel fokusert på, og opphengt i, at jeg MÅ trene. Helst hver dag. Men det har vært så GODT! Tror det nesten har "reddet" meg fra å gå under noen dager.. Og det må jo egentlig bare være bra det- å trene mener jeg. Fremfor lykkepiller og psykolog. For jeg mistenker at det lett kunne båret den veien med meg i stedet. Kanskje ikke fullt så ille, men jeg har sett temmelig mørkt på livet mange dager. Og kjent at lyset i tunnelen har vært skremmende langt borte.. Så har jeg tatt en løpetur- og vips- mange hakk bedre i både form og humør! :-)

Nå er det tid for legging av to små gutter. Og så skal jeg jammen legge meg selv og! Klokken er snart 20, og jeg håper å være i seng innen 21.. Trenger å ta igjen litt søvn :-)

God natt klem fra Lena.