Lenge siden sist..

Lenge siden sist.. Det er kanskje et godt tegn? Har ikke hatt lyst og behov for å "tenke høyt" i det siste.

Det har gått fint en stund nå. Veldig mye å gjøre i hverdagen, travle tider og masse annet å tenke på. 

På mandag var det begravelse igjen. Farfar gikk bort for ca. to uker siden. Han ble 84 år, så han har levd lenge og vel, heldigvis. Var veldig mye hos ham de tre siste ukene. Fikk pratet mye, sagt det jeg ville si. Fikk tatt farvel. Han var en god farfar for meg. Akkurat sånn en farfar skal være.

Vet ikke om det har med begravelsen å gjøre, eller mye tid på sykehus og sykehjem igjen. Eller hva som gjør at  det er så vanskelig igjen nå. Den siste uken har jeg vært helt "utafor". Er utrolig lei meg. Kommer plutselig på at mamma faktisk ikke er her. At det er virkelig. At hun burde vært her. 

Ser henne for meg så ofte. Savner henne så sårt. 

Tårene ligger på lur hele tiden. Men jeg prøver å holde igjen. Prøver å tenke positivt. Tenker på alle de gode, flotte minnene. Fokuserer på det som er bra. Jobber med meg selv.

Det er bare litt utmattende, og vondt. Men det går nok over. Det er sikkert enda en "naturlig" reaksjon. En periode som jeg skal igjennom. 

Kjenner at jeg ikke vil si for mye om hva jeg tenker og føler heller, for jeg burde vel komme videre nå. Har liksom vært "stakkar" nok nå. Vil ikke det. Orker ikke det. Jeg har jo så mye bra her. Så nydelig familie og venner. Så mye godt. Må bare fokusere på det! Det går snart bedre igjen. Helt sikkert :-)

Det er vårdag i skogen, det spirer og gror... :-) 

I morgen er det Siddisløpet. Må jo ha krefter til det! :-) Fint vær skal det også bli! :-)

God helg, god vår :-)

Lena.