Takk for det gamle..

Nyttår, nytt år, nye muligheter, blanke ark... 

2011 har vært et annerledes år. Det har faktisk skjedd mye fint dette året og. Mange gode minner og fine opplevelse. Mye å ta med seg videre inn i det nye året.

Men sterkest av alle minner og opplevelser er, naturlig nok, at det var det året vi mistet mamma. Det året vi fikk de beste, og verste, dagene sammen med henne. Det har bare gått tre uker siden hun sovnet inn. Det er rart, for nå føles det plutselig så lenge siden. Disse tre ukene har vært fylt av så mye tårer, latter, mimring, bilder, lukter og tanker at det føles som det har vart mye lenger. Allikevel har det gått fort.. Og jeg drømmer stadig vekk at mamma er her, eller at hun kommer tilbake. Jeg håper nesten på "tegn" fra henne- noe som viser at "jeg er her med dere", samtidig så tror jeg jo ikke det går. Jeg tror ikke mennesker "går igjen", men at de er med oss på et eller annet vis, etter at de har gått bort. Det er det ingen tvil om- for i tanker, følelser og minner har mamma alltid en STOR plass hos meg, og mange andre, alltid. HJELP så utrolig jeg savner henne- mange ganger hver dag!

Jonatan og mormor på Sollifjellet, august 2010

Det har skjedd mye verre ting i 2011. 22. juli er det verste vi i Norge har opplevd i år, og det setter ting i perspektiv. Mange opplever fæle ting, mye verre ting enn hva jeg noen gang har opplevd. Og vi kommer oss igjennom det, livet går videre...

Det som kanskje står sterkest av positive opplevelser i år, er "oppdagelsen" av hvor mange gode, fantastiske mennesker som finnes her i verden. Etter 22, juli var det et samhold, en innsats, medfølelse og omsorg blant folk som ingen har sett maken til på lenge. Og, i mye mindre skala, men for meg like betydningsfullt, etter at mamma gikk bort viste folk rundt oss en slik medfølelse og omtanke for oss at jeg ble helt utrolig rørt! TUSEN TAKK til dere som har vært en så fantastisk støtte denne tiden! 

Jeg ser fram til å begynne et nytt år, og jeg håper året bringer oss alle MANGE gode, fine dager med familie og venner.

Ønsker dere alle et riktig 

GODT NYTTÅR!!!!!!!!!!!!!!!

Takk for d gamla! :-)

Klem, Lena.

Nå er klokken over 24,00, Så nå er det 24.12.- Julaften! GOD JUL til dere alle!! 

Her har vi både vaska gølv og pynta tre, og satt og kvilte ei stund...

Det er en underlig følelse jeg har denne julen. jeg vil i grunnen bare at den skal være over, samtidig som jeg ser fram til diverse familieselskap og god mat.

Det er akkurat som om dette som har hendt, ikke blir ordentlig avsluttet før året er omme. Det stemmer jo nokså godt i bokstavelig forstand og, for mammas urne skal settes ned den 28.12., og det er først da hun er ordentlig gravlagt. I tillegg står mammas hus fortsatt pyntet til jul, og julegavene fra henne skal åpnes i morgen. 

Jeg tenker at når 2011 er over, er det endelige farvel med mamma over, og huset hennes må ryddes og tømmes etterhvert. Slik det er nå, orker jeg ikke tanken på å begynne å rydde vekk noe som helst. Sengetøyet lukter fortsatt av mamma. Pynten og huset er fortsatt så mamma som det kan bli, og det er vanskelig å innstille seg på at det skal være på noen annen måte.

Humøret og formen svinger mye ennå. Det er lett å ta til tårene, for det føles veldig meningsløst og tomt. men etter begravelsen, har det gått lettere allikevel. Og jeg har tross alt to gutter her som gleder seg til jul. Det skal ikke tas fra dem!!

I morgen skal vi til graven og tenne lys og legge på en jule-krans. Så er det bare å fokusere på alt som er fint med jul, og å glede seg sammen med guttene.

Ønsker dere alle en fredelig, vidunderlig og strålende GOD JUL!!!!!!!!!!

STOR klem fra Lena.

Farvel, kjære mamma!

Nå er det over. 

Mamma trakk pusten for siste gang, klokken 16.30 i dag. Vi var med henne, alle 3 søsknene. Pluss mammas søster og mann. Vi satt og holdt henne i hånden og tok farvel.

Da vi skjønte at det var over, var det utrolig vondt. Vi var jo forberedt, men var det ikke allikevel..

Kommer til å savne deg så UTROLIG masse, kjære mamma!!!

Nå er det tomt, og vondt. Men godt at det er over. For de siste dagene har vært så vonde for alle. Du har hatt så mye smerter, og vært så redd.

Vi tar vare på hverandre nå. Guttene ble så leie seg, da de fikk beskjed om at mormor ikke var blant oss lenger. De savner deg allerede, mamma. Men de har vært så heldige, som har hatt en så fantastisk mormor!

Du vil alltid være med oss, i tankene og minnene. Er så utrolig glad i deg, mamma.

Farvel! 

Din Lena.

Snart over..

Nå er det nok snart over.. 

Mamma er ikke lenger mamma. Hun er bare et tynt lite skall av seg selv, som gradvis forsvinner bort. Hun tar ikke til seg mat og drikke. Hun er ikke mentalt til stede, bortsett fra små "drypp" innimellom. Vi har blitt bedt om å være tilstede hele tiden nå. Bare bytte på det. For slutten kan komme når som helst.

Vi håper hun snart faller i koma, for da får hun bare fred, fram til det er over. Slik som dette vil ingen at hun skal ha det. Det gjør så forferdelig vondt å se henne slik. Men ingen kan si hvor lenge dette vil vare, ingen vet noe sikkert. Vi må bare holde henne i hånden og vente..

Nå bare håper jeg at det snart er over!

Lena.

Jule-mamma..

Så tenner vi to lys i dag... 

Utrolig så mye stemning det er i stearinlys. Sitter med tente adventslys og diverse julelys rundt meg, og kjenner julestemningen komme krypende :-)

Det er 4. desember, og nedtellingen til jul er i gang. Guttene her har hver sin Lego-kalender, pluss gavekalender med gave annenhver dag.

Gavekalenderen har de fått av mormor :-) Hun har handlet inn småting i løpet av året, med tanke på guttene, så selv om hun ikke får flydd rundt og handlet mye nå, klarte hun å få i stand kalenderen.

Jeg tror ikke jeg kjenner mange som er så "julete" som min mor. Hun er helt utrolig opptatt av at alle tradisjoner skal holdes vedlike i julen.

Forrige helg var det jo første advent, og da ønsket hun å være hjemme fra sykehuset i helgen. Jeg er nesten bombesikker på at det var i ren "panikk" over tanken på at huset skulle stå upyntet i juletiden.. Hun stavret seg inn døren, fredag ettermiddag. Hadde ikke vært hjemme på 8 uker. Og det første hun ber meg om, er å bære opp kassene med julepynt.. :-)

Det gikk fint å være hjemme. Jeg var jo innom jevnt og trutt og hjalp til med diverse, og sjekket at alt var ok. Søndagen var hun ganske dårlig igjen. Svettet, var kvalm, verket.. Allikevel finner jeg henne sittende på kjøkkenet og hakke mandler.. Måtte jo bake litt julekaker, kan skjønne... "Eg tar bare litt om gangen"... :-)

Men jeg er så utrolig glad for at denne julen blir likest mulig andre juler, med ekte mamma-kaker, mamma-pynt og kos. For det er kanskje den tiden som blir vondest og tøffest når mamma blir borte. Jul uten mamma, "jule-mamma", det kan jeg ikke forestille meg :-( Så denne jule skal NYTES og legges på minnet. La oss bare få gode dager i desember! Det er mitt største jule-ønske!!

Lena.