Nedturer og oppturer......

En stormfull aften i Sandnes by... :-)

Nå er det 8 uker siden mamma ble innlagt. Og det har vært 8 uker fulle av nedtur etter nedtur. Men og med oppturer.. Det skal så lite til nå, for at jeg kjenner at "dette var en god dag". En dag der mamma har vært i form til å trille en tur, en dag når hun har spist godt, sovet godt og hatt litt glimt i øyet.. Og så denne helgen; mamma har vært hjemme på "perm" fra sykehuset. Hun har sovet hjemme to netter, og har syntes at det har vært SÅ godt å være hjemme :-)

Fredag og lørdag var formen fin. Hun var strålende fornøyd. Pyntet huset til jul, hadde guttene inne på besøk, var med og perlet og spilte UNO med ungene :-) SÅ godt!!! Guttene var veldig fornøyde de og. Det var akkurat slik det skulle være; med mormor i huset. Julepynten hennes på plass og julestemning i stuen :-)

Men i dag var hun verre igjen. Kvalm, svak, trøtt.. :-( Hun var med oss til Bryne, på julemarked. Men det kostet nok utrolig mye krefter av henne. 

Nå er hun tilbake på sykehuset. Og i morgen flyttes hun over til et hjem, med "lindrende enhet", der hun skal få god pleie og opptrening, slik at hun etterhvert, kanskje, kan være sterk nok til å være litt mer hjemme. Før hun blir dårligere igjen. Det er bare det at det skifter så skremmende fort. Forrige uke mistet en bekjent mammaen sin i kreft. Uken før hadde hun og vært nokså fin. Var hjemme, var med og handlet og hadde litt overskudd. Men uken etter falt hun i koma og døde. 

Det er denne usikkerheten, og ventingen, og de enorme svingningene, som er så fortærende og vonde. Jeg er så glad for de fine dagene. Setter sånn pris på den tiden vi har og tviholder på alt det gode. Men nedturene kommer, og jeg vet det kommer flere, og verre. Og selv om jeg er klar over det, så blir jeg slått over ende, gang på gang..

Allikevel; nå er det snart jul. Og da er det familie-tid mer enn noen gang ellers i året. Da skal vi ha dager med kos og stemning, god mat og ro. Og vi skal ta vare på hver minste, lille opptur og lagre på minnet. Slik at vi kan hente de fram igjen når dagene er tunge og nye nedturer kommer....

STOR klem, Lena.

Nok nå..?

Kjære "Gud", har vi fått dosen vår nå??..

Det er jammen ikke måte på så mye som skal skje for tiden. Alt på en gang, lissom...

Mamma er fortsatt på sykehuset. Nå nærmer det seg vel 7 uker at hun har vært innlagt. På fredag hadde vi en SÅ god dag! Jeg tok mamma med til Sandnes, der en venninne fra barndommen, som mamma og har hatt mye med å gjøre, skulle gifte seg. Vi stod der når hun kom ut fra Tinghuset, og tok en kaffe med de etterpå. Så dro vi innom IKEA for å kjøpe gavekort, og så innom for å levere gaven. Mamma var i form til alt sammen, så lenge vi hadde med rullestolen. Og etterpå sa hun det var så godt, for hun hadde følt seg nesten som "normal" igjen .-) Men så kom helgen, og så ble hun dårlig av cellegiften. Og så ble alt feil igjen. 

Nå må hun vente en god stund før hun orker å ta cellegift igjen, og det er jo det eneste som kan holde sykdommen litt tilbake.. Vet ikke hvor mye det har å si, men det er en nedtur allikevel.

MEN; I dag var hun litt bedre igjen, og vi trillet rollestol-tur rundt Mosvannet i NYDELIG høstvær. Mamma, min søster og jeg. Det var GODT :-)) Vi må samle på de gode dagene :-))

Har ikke nevnt det her tidligere, men en ukes tid etter at mamma ble innlagt, brant pappa sitt hus ned. Totalskadd i brannen, så de stod på bar bakke. Ingen ble skadd, men de mistet alt de eide. Så de flyttet inn til oss en periode. Pappa, kone og to tenårings-barn. Vi har god plass, og de er gode alle sammen, så det gikk fint. Men det var midt oppi dette andre som foregikk.Nå har de fått leie et fint, stort hus i nærheten. Så det går greit :-)

Og så, for et par uker siden, ble som sagt farfar innlagt på sykehus. Han har kreft i bukspyttkjertelen, og det er ingenting legene kan gjøre. Så han får bare smertestillende, og har nok ikke særlig lenge igjen. Han er jo 84 år, men det er ikke noen hyggelig beskjed uansett.

Og i dag skjedde det noe leit igjen.. Min bror er singel og leier leilighet i farfars hus. Han sliter litt med sine ting, så han er ikke i jobb for tiden. Dette med mamma er tøft for ham som det er for oss, men han har ingen familie rundt seg, hjemme. Og har det som sagt litt vanskelig fra før. I tillegg er han nærmere farfar enn oss, siden de bor vegg i vegg. Heldigvis har han hatt en fantastisk hund, Alia, som har vært hans "baby" i 12 år nå. Alia gjør at han MÅ gå en tur hver dag, han MÅ stå opp og mate, lufte hund etc. Men i det siste har hun vært dårlig og ikke tatt til seg næring. Så i dag tok han henne til veterinæren; hun hadde kreft og måtte avlives.... Vet at det "bare" er en hund, men ærlig talt..!!

Dette var nok det KJIPESTE innlegget jeg noen gang har skrevet. Beklager at jeg spyr utav meg så mye gørr...

Glade dager har vi og! Gode turer i høstvær. Fine joggeturer. Flott familie. Gode venner. Kjekke kolleger. SKJØNNE barn!!! Hipp hurra for det som er bra!!!!! :-) :-)

TA VARE PÅ DE GODE ØYEBLIKKENE, OG HVERANDRE!! :-)

Ha en fantastisk, strålende kveld!

Klem, Lena.

En tirsdags kveld..

Det er fantastisk å se hvor mange fine mennesker jeg har rundt meg. Så mange gode ord, meldinger og telefoner. Og så mye omtanke! Det varmer utrolig masse!

I dag er det tirsdag. Min mann, Petter; er i Bergen til i morgen. Så jeg har "alene-hjemme-kveld" (guttene er jo her, men de sover).

Med en gang jeg blir for lenge alene, kommer tankene veltende, og tårene likeså.

Jeg er så ufattelig lei av å være lei. Blir bare så sliten av det! Men det er vel bare sånn det skal være akkurat nå.

Jeg graver meg ikke ned i sorgen, og jeg gjør mange ting som får tankene over på noe annet. Men mamma dukker opp i så mange sammenhenger allikevel. Og, som sagt, når jeg er aleine er det vanskelig å tenke på andre ting. 

Jeg har ikke vært på sykehuset i dag. Men jeg var der i går. Da var mamma i ok form og ok humør. Hun hadde på seg sine egne klær, og  hun ville gjerne trille en tur i rullestolen. Utrolig godt å få sånne dager og! Hun har vært bedre hele denne uken. Mer tilstede (ikke så over-medisinert), og mindre deprimert.

Sykehuset har søkt om å få henne over på "Lindrende enhet", et slags hjem der hun kan bo og trene seg litt opp. Så snakker de om å sende henne hjem etterpå, hvis det går. Og så har hun "åpen retur" til sykehuset, slik at hun kan legge seg inn igjen når som helst, når det begynner å gå dårligere igjen. Håper det går! Slik at hun kan få være litt hjemme og ha litt "hverdag" igjen. Hun har vært på sykehuset i 5 uker nå.

I går var jeg på dobbelt sykebesøk. Min farfar har også blitt innlagt nå. Kreft hos han og. Men han er tross alt 84 år, og har ikke tatt godt vare på seg selv. Det gir ikke samme følelsen av håpløs urettferdighet, det å høre at han er syk. Men det er veldig trist, selvfølgelig!

Jeg har funnet min terapi i livet: Jogging. Jeg kan ikke få sagt det nok, hvor fantastisk godt det gjør meg! Jeg har sagt flere ganger nå, at jeg er helt sikker på at jeg sparer en masse penger på både fysioterapi og psykolog, takket være den løpingen. Når jeg løper, kobler jeg av tankene, musikk i ørene, sirkulasjon i kroppen, en fantastisk god følelse!! Jeg kjenner ikke at nakken er stiv, at hodet verker eller at alt er leit. For en herlig medisin!! Så jeg er litt "hekta" for tiden. men det må vel bare være bra!? :-)

Jeg skrev et dikt i stad. Ikke noen proffe verselinjer akkurat. Men det hjelper. Det er litt terapi i dette og; å skrive om det som er vanskelig.

TIL MAMMA:

En mamma som deg, så god og så snill.

Du bryr deg om alle, og får mye til.

Så glad i oss alle, det vet vi så godt.

Du gir av deg selv og det er så flott.

Vi sørger fordi din sykdom er vond.

Du blir ikke frisk, skjebnen er ond.

Tårene triller og alt er så leit.

Men dager innimellom går det jo greit.

For vi bruker den tiden som er her og nå,

til å ta vare på hverandre, og til og sammen stå.

Vi vet ikke hvor lenge du blir her hos oss.

Men mens du er med oss, skal vi nok sloss.

For at du skal få ha det så godt som du kan,

Og for at vi skal dele så mye det går an.

Glad i deg mamma, min støtte og min venn.

Jeg håper vi har mange gode dager igjen!

Lena.